Veien hit.
Helsefagarbeideren som ble yrkesfisker og foredragsholder.
Hei, jeg heter Alice.
Min vei hit har ikke vært rett frem. Jeg har gått store deler av livet med mobbing, følelsen av å ikke være god nok, og kamper med depresjon og fortvilelse. ADHD-diagnosen min kom først i voksen alder, og lenge bar jeg på en følelse av å være annerledes. Passet aldri helt inn, snakket alltid litt for høyt og litt for mye, alltid vært litt for mye.
Med det fulgte også utfordringer som RSD (rejection sensitive dysphoria) og imposter-syndrom – store følelser som tidvis kunne være altoppslukende.
I dag, som 37-åring, står jeg et helt annet sted. Jeg er tryggere på meg selv fordi jeg vet hva jeg har stått i. Jeg har kjent på motgang gjennom hele oppveksten, blitt møtt med avvisning og som oftest misforstått av mennesker rundt meg. Og likevel har jeg reist meg igjen og igjen.
De siste ti årene har jeg jobbet som fisker – i en næring der kvinner fortsatt er et unntak, og hvor meninger ofte forventes å dempes. Jeg har valgt det motsatte: å bruke stemmen min. Det har kostet, men det har også gitt meg en styrke og et fundament som ikke kan rystes så lett.
Da jeg ble mamma, opplevde jeg hvor sterkt kropp og sinn kan endres. Det ble starten på en reise med selvutvikling og læring, hvor jeg har hentet innsikt fra fagfolk og forskning om kvinners hjerne, hormoner og ADHD.
Jeg tar ofte med meg inspirasjon og kunnskap fra møter med mennesker, lydbøker og podcaster. Kan varmt anbefale Mel Robbins podcast, Godt nok for de svina og Mamma jobber. De minner meg på at vi alle bærer historier som former oss, og at det å stå i seg selv, med både styrke og sårbarhet, er et kraftfullt utgangspunkt for endring.
Foto: Solfrid Sande
I fiskerinæringa ble jeg raskt klar over hvor stor innvirkning politiske beslutninger har direkte inn i styrhuset på sjarken. Jeg var snar med å engasjere meg i organisasjoner for fiskere. Og særlig gjennom Norges Kystfiskarlag, hvor jeg har vært en del av landsstyret siden 2020, og nå ble valgt inn som første kvinnelige nestleder i 2024.
I 2020 fikk jeg gjennom vervet muligheten til å delta i fiskeri og næringsdepartementets styringsgruppe for likestillings rapporten som ble fremlagt våren 2021.
Jeg har alltid hatt et stort ønske å hjelpe andre. Noe som har satt både autorisasjon som helsefagarbeider og over 10år i Røde Kors Hjelpekorps på min cv.
2015, året hvor jeg tok en total helomvending. Jeg gikk fra nylig autorisert helsefagarbeider og til fiskeri. En næring jeg hadde 0 erfaring med, og som helt ærlig startet litt som en spøk høsten 2014. Men siden jeg lever av å få prøve noe nytt, nye utfordringer og nye impulser, så ble det bare å tre støvlene og oljehyra på og hoppe ombord.
Som Pippi sier; dette har jeg ikke gjort før, så det kan jeg helt sikkert!
Og skal jeg først gjøre noe, så gjøres det med 100% innsats fra første stund. Så da ble det like greit å starte med egen sjark og første fisketuren ble å reise sjøveien fra Stavanger og til Lofoten.
Sjarken min KURTI på vei inn til hjemmehavna etter vinterfiske i Finnmark
Foto: Solfrid Sande
Gjennom å ha vært i næringa i noen år, fått ett barn i 2019 og deltatt i styringsgruppa, så ble jeg skremmende bevisst over de store kjønnsforskjellene, holdningene og både dårlig og manglende regelverk som er i næringa. Og gjennom høsten 2021 hvor vi alle fikk høre flere og flere grusomme eksempler på hvordan jenter og kvinner behandles ombord, ble Hun Fisker etablert med meg i spissen.
Vi har lenge hatt et omfattende behov for samhold og nettverksbygging blandt kvinnelige yrkesfiskere. Dette er grunnsteinen til Hun Fisker.
Man må gjøre jobben selv, men ingen klarer det alene!
Gjennom et helt liv med "flink pike" syndrom, med å bli gjort mindre fra å være den autentiske meg, har jeg et gjennomgående og dypt behov for å si ifra. Veien hit har mildt sagt vært rotete, med bratte læringskurver, mye refleksjon og en god del motgang. Veien hit har gitt meg ydmykhet og engasjement ved å gjøre meg ydmyket og sårbar. Den har og gitt meg gode mennesker som har pushet og støttet meg. Og det er gjennom disse menneskene at jeg kan høyt si;
Nå har jeg endelig funnet min stemme.
Og jeg har lyst å gi andre deg som leser dette, det pushet og tyngden for at du og kan si høyt DIN drøm og DITT ønske.
Mitt mål er at man skal bli trygg nok i seg selv at man tør å sette ned foten, eller ta det steget mot sin rettmessige plass.
